Dimmu Borgir - Stien

Stien Svunne tider pajotuns vei Der over hoye klipper og fjell Har merket den med stov og aske Fra dengang alders hirder Vandret pa disse kanter Her gandviks bergtroll trampet frem I ondt og strrt et tussefolge Hvor ferdafolk fant stor en visdom Om landets skogsliv og morke sider Her pa stien som bukter seg uendelig frem Mellom berg hvor de vanskelig fremdeles Kan oynes i horisonten Sa storslatt det ma ha v?rt Og speide ut over alt dette Og a vandre sa alene og fri En hostkveld i en kald og lett take Slik som mange for meg har opplevd Og som mange for meg ha verdsatt Men minner blir glemt av tidens gang Og lite er her som det engang var Her som ellers har blader visnet Men falt ned pa en forfallen jord Hvor drommer og liv har dodd ut Men kanskje bak en stien Eller bak en gammel busk Sitter fortsatt.....hmm Og venter?