Bucovina - Vinterdoden

Tiden er kommet som engang var fortalt der menneskets verden i sorg skal bli lagt Tre kalde vintre legger sin bleke arm rundt Månnheims frostbetonte land Et skall av skjebnens dystre tone setter sprekker i dødens frosne krone Sulten venter verden derunder forbi porten og Hels ulvehunder Frå en verden av evig fortapelse til en ånnen med bøddelens fortatelse En hyklersk strid blant levninger fortapt i vinterdød graver åpne på snøen så blodrød Liv går tapt ved fiendens og ens egen hånd spunnet blir nornenes skjebnesbånd Lagt i frossen aske Den fortviltes kamp- tårer bundet til evighet Alle smerteskrik samles- til helvetes borgens profet Så trist alt er- det sørgelig fortalt Farvel- en tom evighet, alt er forfalt Tid er ei tid her mer Liv er ei liv noensted Et øye kan ei som et øye se Forsvunnet er alt folk og fe Hører ei en vissen tone mer Sanser intet, føler intet Vinterdøden flere hundre dager lange tok alt.. men vent..